Barnevernet håndterer noen av de mest utfordrende sakene det offentlige står
For meg er styrking av det kommunale barnevernet sak 1. Dette innebærer smertefulle valg fordi det også ligger store oppgaver i det statlige barnevernet.
Kompetanse er en av de viktigste byggesteinene i et godt barnevern. Som en del av regjeringens arbeid med å gi det kommunale barnevernet et løft, har kommunene i 2011 fått anledning til å søke om midler til kompetansestyrkende tiltak ut fra behov de selv
Barnevernpanelet, som ble nedsatt rett før jul, skal komme med anbefalinger og råd til hvordan barnevernet i Norge kan utvikles til barnets beste. Panelets rapport vil legges fram i løpet av september, og vil gi viktige innspill til i diskusjonen om hvordan framtidens barnevern skal se
Et annet viktig område innenfor barnevernet som vi nå er i ferd med å belyse er det biologiske prinsipp. Et uavhengig utvalg vil vurdere dette og vil levere sin innstilling i løpet av våren
I tillegg er vi i ferd med å evaluere forvaltningsreformen i De første resultatene herfra vil foreligge allerede denne høsten, og sluttrapport kommer våren 2012. Evalueringen vil danne et viktig bakteppe i arbeidet med å vurdere dagens ansvars- og oppgavedeling mellom statlig og kommunalt barnevern.
Om barnevernets oppgave
Barnevernets oppgave er å beskytte og hjelpe de mest utsatte barna i samfunnet vårt. Barnevernet skal sørge for at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og de skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.
Lov om barneverntjenester (barnevernloven) gjelder for alle barn som oppholder seg her i landet. Loven gjelder uavhengig av om barnet har lovlig opphold eller
Det er kommunene som har hovedansvaret for å nå ut til de barna og familiene som trenger hjelp. Derfor er det viktig å styrke det kommunale barnevernet, og sørge for at de er best mulig rustet til å møte de utfordringene de står
Viktigheten av tillitt
For å kunne gjøre en god jobb for alle barn som oppholder seg i Norge, er barnevernet avhengig av å ha tilstrekkelig tillitt i befolkningen til at de blir kontaktet når noen er bekymret for et
Antall bekymringsmeldinger totalt som kommer til barnevernet har steget jevnt de siste årene. Vi tror ikke det er fordi det er blitt verre å vokse opp i Norge, og at flere barn trenger barnevernstjenester i dag enn tidligere. Men vi tror det er fordi terskelen for å ta kontakt har blitt mindre, og tilliten større. Barnevernet blir ikke primært sett på som en trussel, men som en ressurs som kan bidra til å
Det vil alltid være enkeltpersoner som ikke er enige i barnevernets vurdering. Det ligger i de oppgavene barnevernet skal utføre at slike situasjoner kan oppstå. Dersom det blir slik at vi får hele grupper i samfunnet som ikke har tillit til barnevernet, har vi et
Jeg er særlig opptatt av å øke tilliten til barnevernet i innvandrerbefolkningen. Mange nyankomne til Norge kjenner ikke til barnevernets funksjon og rolle. Mange tror at barnevernet først og fremst er til for å ta barna fra foreldrene. Jeg er opptatt av at barnevernet framover i større grad må klare å nå fram til utsatte flyktning- og innvandrerfamilier for å synliggjøre at familiene også kan få hjelp og avlastning fra barnevernet når de sliter i sin foreldrerolle. De fleste av oss er enige om at det er ingen enkel oppgave å oppdra barn. Og det er ekstra utfordrende for dem som befinner seg i et nytt land med ukjente regler og koder for god oppdragelse og hva som forventes av deg som foreldre. Jeg har f eks hørt at tilbud om foreldreveiledning (f eks ICDP) har blitt veldig godt mottatt av innvandrerforeldre, som har opplevd dette som svært god
Den viktigste rollen for barnevernet er å forhindre at barn forblir i situasjoner preget av alvorlig omsorgssvikt eller mishandling. Dette må gjelde enten barna har norsk eller utenlandsk
Samtidig er jeg opptatt av at dersom barnevernet må gripe inn og ta hånd om barna, må de ha forsikret seg om at foreldrene har blitt gitt informasjon om – og at de også har forstått – hva dette handler
BLD har i den senere tid mottatt flere henvendelser fra minoritets- og innvandrergrupper som mener at de får for lite informasjon om barnevernet. I april ble det blant annet avholdt en demonstrasjon utenfor regjeringskvartalet, hvor bakgrunnen var at mange i somaliske miljøer var blitt fratatt sine barn, uten at de forsto hvorfor dette skjedde. De uttrykte et behov for å få mer kunnskap om
Det er viktig at alle så raskt som mulig etter ankomst til Norge får grunnleggende informasjon om barnevernet. Som en del av norsk og samfunnsfagsopplæringen er ett av temaene derfor barn og familier i Norge. Deltakere får vite hva som forventes av foreldre og hvilke ytelser samfunnet gir dem. Videre tas det opp andre relevante temaer som knytter seg til familiemønstre, kjønnsroller, samlivsformer, barns rettigheter, og barneoppdragelse.
Globalt er det til dels store variasjoner når det gjelder forståelsen og behandlingen av barn, og praksiser knyttet til barneoppdragelse. Som en somalisk kvinne sa i et møte: ”Jeg som mor sitter med sosiale koder på somalisk – noen ganger tar jeg i bruk disse også her, som en refleks. Dette er ikke akseptert Noen må forklare oss lover og regler og hvordan man har kommet fram til disse.” Slike erfaringer må barnevernet ha med seg i sitt arbeid. Min erfaring er at mange aksepterer at ting er annerledes i Norge, men de må få informasjon om dette.
Barnevernets aller viktigste oppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid – og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.
Det er her viktig å understreke at barn med minoritetsbakgrunn ikke skal vurderes og behandles etter andre målestokker enn det som gjelder for øvrige barn i Norge. Omsorgssvikt og mishandling kan aldri – og skal aldri – bortforklares med henvisning til kulturelle
Flerkulturell kompetanse
Jeg ønsker å styrke den flerkulturelle kompetansen i barnevernet. Styrket kompetanse på dette feltet vil føre til økt trygghet hos barnevernet i deres arbeid med barn og unge med utenlandsk opprinnelse. Det vil også føre til at foreldre med innvandrerbakgrunn i større grad har tiltro til at barnevernet møter dem med
For å gjøre noe med dette har vi flere prosesser i gang:
Vi er opptatt av å rekruttere flere studenter med minoritetsbakgrunn til barnevernutdanningene. Høgskolen i Oslo er nå i gang med et pilotprosjekt på dette området.
Vi har finansiert en videreutdanning for ansatte i barnevernet: Barnevern i et minoritetsperspektiv. Denne utdanningen ble utviklet nettopp for å styrke den flerkulturelle kompetansen i barnevernet, og har vært tilbudt ved fire høgskoler. Utdanningen har vært evaluert av NTNU Samfunnsforskning og vi vurderer nå om denne utdanningen kan videreføres fra neste år.
En annen viktig del av satsingen på flerkulturell kompetanse er mentorordningen Nattergalen. I Sverige har de fra 1997 hatt gode erfaringer med en mentorordning for barn i barneskolen med innvandrerbakgrunn. Dette ville også vi prøve ut. Mentorordningen ble startet opp ved åtte høgskoler og universitet i 2008, i første omgang som et prøveprosjekt. Mentorordningens viktigste formål er å bidra til å styrke den flerkulturelle kompetansen i barnevernet, og det skal derfor først og fremst rekrutteres deltakere til ordningen fra utdanninger som kvalifiserer til arbeid i barnevernet (barnevern- og sosialfagsstudiene). I ordningen er hver barnevernstudent mentor for et barn med minoritetsbakgrunn. Barna er mellom 8 og 12 år gamle. Nattergalen er nå under evaluering, og de foreløpige resultatene lover godt.
Avslutning
Barnevernet skal være et sikkerhetsnett for de mest sårbare i samfunnet vårt. Tillit til at dette sikkerhetsnettet fungerer er avgjørende for at barn og familier med behov for hjelp blir oppdaget. Uten denne tilliten vil mange la være å melde fra om sin bekymring for et barn til barnevernet, og foreldre vil heller ikke kontakte barnevernet for å søke nødvendig råd og
FNs barnekonvensjon er en del av norsk lov, og barnets beste skal være en rettesnor for alt barnevernfaglig arbeid. Dette er et begrep det ikke finnes én oppfatning Hva hver enkelt av oss legger i dette begrepet (barnets beste) vil i stor grad avhenge av våre tradisjonelle og kulturelle verdier. Et viktig spørsmål for barnevernet er hvor store variasjoner i tolkningen av barnets beste som kan aksepteres.
Et viktig mål for barnvernet er å bidra til varige og positive endringer i barns For å lykkes i dette må vi spille på lag og støtte hverandre, men også ha mot til å korrigere og kritisere.
