Barnefordeling og barnerett

Barnefordelingssaker er ett av våre ekspertiseområder, og er noe vi har jobbet med i mange år.

Både barn og foreldre har lovfestede rettigheter i Norge. I forbindelse med skilsmisse eller øvrig samlivsbrudd oppstår det ofte spørsmål i forhold til hvor barnet skal bo, og hvor mye samvær hver av foreldrene skal ha med barnet. I 2014 ble det inngått 22 887 ekteskap, og nesten halvparten så mange separasjoner. Etter straffesaker er barnefordelingssaker de saken som oftest blir bragt opp for norske domstoler.

Det kan for mange være knyttet et visst konfliktnivå ved samlivsbrudd og ev. skilsmisseoppgjør, og det kan i disse tilfellene være nødvendig med juridisk bistand for å komme til en minnelig løsning til det beste for barnet.

Hvis ikke foreldrene på egenhånd kan fastslå hva som er den beste løsningen for barna, kommer barnelova av 08.04.1981 nr. 7 (bl.) til anvendelse. I loven skilles det mellom hvem barnet bor fast med, og hvem som har samvær.

Foreldrene kan fritt avtale hvem barnet skal bo fast hos. Er det uenighet mellom foreldrene blir det opp til retten å avgjøre hvem av dem barnet skal ha fast bosted hos. I praksis er dette den av foreldrene barnet bor mest hos. Retten kan også bestemme at barnet ved særlige tilfeller skal ha fast bosted hos begge foreldre (delt bosted). Ved fast bosted har den andre av foreldrene samværsrett med barnet.

Både barna og foreldrene har rett på samvær, og begge foreldrene er ansvarlige for å legge til rette for dette. Hovedregelen er at den av foreldrene som ikke bor med barnet har samværsrett.

Det er i enkelte tilfeller knyttet uenigheter mellom foreldrene om hvilket omfang samværet skal være. Et alminnelig utgangspunkt følger av bl. § 43 (2). Her kommer det frem at «vanlig samværsrett» er én ettermiddag med overnatting i ukedagene, annenhver helg, tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie.

Dette tilsvarer et samvær på omtrent 120 netter i året, altså et samvær på omtrent 33 %. Imidlertid skal omfanget av samværet fastsettes først og fremst etter hva som er best for barnet, jf. bl. § 48 (1).

Vurderingen av hva som er barnets beste må avgjøres konkret for hvert enkelt barn. Det er varierende hvor mye samvær med den enkelte av foreldrene som er best for barnet, men i mange tilfeller praktiseres det samvær som har større omfang enn det som er utgangspunktet etter loven.

Barnets egen mening skal bli vektlagt etter alder og modning. Etter fylte syv år skal barnet få informasjon og mulighet til å si sin mening før avgjørelser om barnets personlige forhold blir tatt. Dette gjelder bl.a. foreldreansvar, fast bosted, samvær mv. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

I enkelte tilfeller vil det være vanskelig for foreldrene å fastslå hva som er til barnets beste, blant annet på grunn et høyt konfliktnivå mellom foreldrene. Da vil det være mulig å be retten om å ta avgjørelsen. Ofte oppnevnes en sakkyndig til å vurdere hva som er barnets beste. En sakkyndig kan for eksempel være en særlig egnet barnepsykolog.

Målet,  både før og etter at saken går for retten, er at partene kan komme til enighet om hva som er det beste for barnet. Dette vil ofte gi løsninger som partene kan forholde seg til i lang tid. Dersom dette ikke lar seg gjøre, kan sakkyndig uttale seg, og retten bestemme ved dom.

Fordelig av reisekostnader ved samvær

Reisekostnadene forbundet med samvær skal deles mellom foreldrene etter størrelsen på inntektene deres, der annet ikke er avtalt.

Dersom man har barn under 16 år, må foreldrene gå til mekling ved et godkjent meklingskontor innen seks måneder før det reises sak. Dette gjøres normalt hos familievernkontoret. Det er mulig å få mekling gjort individuelt, altså at foreldrene ikke møter sammen. Målet med meklingen er at partene kommer frem til en avtale om samvær og bostedsforhold.

Advokatfirmaet Sølverud AS har bistått klienter i barnefordelingssaker i mange år. Diskusjoner om fast bosted og samvær kan være preget av et visst konfliktnivå mellom foreldrene. Det kan derfor være hensiktsmessig med bistand fra advokat.

I barnefordelingssaker kan det i noen tilfeller innvilges fri rettshjelp, vi vurderer alltid om du har krav på fri rettshjelp.

Vilkårene for fri rettshjelp

I behovsprøvde saker har man krav på fri rettshjelp dersom man oppfyller de økonomiske vilkårene. I prioriterte saker har alle krav på fri rettshjelp.

Se om du oppfyller de økonomiske kravene med vår kalkulator.

Få en uforpliktende samtale om deres sak

Vi sjekker alltid om du har krav på fri rettshjelp, og gir deg en gratis og uforpliktende konsultasjon om deres sak. Ta kontakt idag på 997 90 293 eller send inn ditt telefonnummer nedenfor. Eventuelt kan du bruke vårt kontaktskjema.