Samvær med barn 0 – 3 år

Avgjørelser om samvær vil ofte oppleves både vanskelig og utfordrende for både barn og foreldre. Barn under tre år er særlig utsatt i en slik prosess. Disse barna har størst behov for trygge og stabile forhold rundt seg. De første leveåra preger både liv og utvikling mer enn noen annen periode i livet. Det er derfor helt sentralt å ordne samværet slik at hensynet til de minste barna er tilstrekkelig ivaretatt.

Etter barneloven § 48 skal alle avgjørelser om foreldreansvar, hvor barnet skal bo og samvær skje etter hva som er «best for barnet». Her gjør lovgiver det tydelig at hva som er barnets beste skal være overordnet norm i alle avgjørelser som blir gjort, enten det gjelder foreldreansvar eller samvær.

Lovgiver har ikke gitt presiseringer for det nærmere innholdet i begrepet «best for barnet». Hva som er «best for barnet» må avgjøres ut fra en konkret helhetsvurdering i den enkelte sak. På denne måten sikrer en at den utviklingen som skjer på for eksempel barnepsykologiens område lettere blir tatt hensyn til i avgjørelser om samvær.

Barn fra null til tre år har særlig behov for stabilitet og trygghet. Dette gjør at barn i denne aldersgruppen er ekstra sårbare i en samværssak. For å sikre at samværssaker faktisk blir avgjort til beste for barnet, må partene i samværssaken være bevisst disse utfordringene. Bare på denne måten vil prosessen rundt en samværssak sikre de aller minste barna.

Med bakgrunn i disse utfordringene har Foreningen for sakkyndige psykologer, som er en faggruppe hos Norsk Psykologforening, utarbeidet en rekke anbefalinger som deltagerne i en samværssak kan bruke. Foreningen sine medlemmer blir ofte brukt som sakkyndige i saker om samvær etter reglene i barneloven § 61. Anbefalingene er utarbeidet på bakgrunn av erfaringer gjennom arbeid med barn og familie, samt psykologisk teori. Fordi hva som er «best for barnet» er det styrende kriterium i alle samværssaker, bør en vurdere anbefalingene og ta standpunkt til disse i alle saker om samvær der barnet er under tre år.

Målgruppen for anbefalingene er alle som skal lage en avtale om samvær for felles barn under tre år, enten fe har vært samboere eller ikke. De tar sikte på å være en fleksibel rettesnor der anbefalingene om samvær endrer seg etter hvert som barnet blir eldre.

Fordi de minste barna har et stort behov for en fast omsorgsbase, går anbefalingene ut på at barnet i størst mulig grad skal bo fast hos en av foreldrene de første 36 levemånedene. Fordi en slik samværsløsning vil redusere samværets omfang for samværsforelderen, forutsetter anbefalingene at det ikke er noe høyt konkliftnivå mellom foreldrene. Dersom samvær skal være i tråd med anbefalingene, må foreldrenes samarbeid om samvær i stor grad ha grunnlag i respekt og tillit.

Foreldrene må begge anerkjenne den andre forelderen som verdifull i barnets liv. Anbefalingene kan kort oppsummeres slik:

  • 0 – 6 måneder
    • Samværsforelderen har regelmessig og hyppig samvær med barnet på dagtid, for eksempel to ganger i uka. Samværet bør skje i barnets nærmiljø. Samværsforelderen bør ta del i barnets daglige rutiner
  • 6 – 12 måneder
    • Samværsforelderen har regelmessig og hyppig samvær, for eksempel en hel dag. Samværet kan skje i samværsforelderens hjem, så lenge reisetiden ikke er for lang
  • 12 – 18 måneder
    • Samværet kan nå inkludere en overnatting annenhver uke. I den mellomliggende uka kan en ha et kortere samvær uten overnatting
  • 18 – 24 måneder
    • En kan øke samværet til en overnatting i uka. Dersom barnet går i barnehage, kan denne overnattingen skje i en hverdag, slik at samværsforelderen blir bedre kjent med hente- og leveringsrutiner
  • 2 – 3 år
    • Samværet kan nå øke til to overnattinger annenhver helg, samt to – tre korte ferieperioder, i tillegg til samvær på dagtid på en ukedag
    • Når barnet er fylt tre år kan en øke samværet til barnelovens normalordning, eventuelt avtale en annen samværsordning som foreldrene finner hensiktsmessig ut fra barnets behov

Anbefalingene er ment å være en generell rettesnor der en må tilpasse samværet til både barnets og foreldrenes faktiske situasjon. Foreldrene må derfor hele tiden vurdere hvordan barnet reagerer på samværet. Hovedformålet med anbefalingene er å ivareta den spesielt sårbare situasjonen de aller minste barna er i. De skal hindre at barna ikke blir eksponert for unødvendig stress og uro i samværsløsningen.

Det er en stor fordel for barnet å bli kjent med begge foreldrene. Derfor tar anbefalingene sikte på at samværet skal ordnes slik at barnet skal få knytte til seg best mulig relasjoner til begge foreldrene på en trygg måte.