Strafferett

I strafferetten handler det ikke om å finne ut hva som er mest sannsynlig, men hva som er bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil. Det er bedre at en skyldig går fri, enn at en uskyldig blir dømt. Det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden i en straffesak, og de har plikt til å kartlegge både det som taler for eller mot mistenkte. Det er derfor i straffesaker spesielt viktig med en god og erfaren forsvarer.

For å kunne straffes er det fire vilkår som alle må være oppfylt:

1. Det må være utført en handling eller unnlatelse som dekkes av et straffebud nedfelt i lov.
2. Det må ikke foreligge en straffrihetsgrunn som nødverge, nødrett, samtykke mv.
3. Det må være utvist subjektiv skyld som forsett eller uaktsomhet i henhold til lovens krav.
4. Personen må ha vært tilregnelig i gjerningsøyeblikket.

En etterforskning i en straffesak starter ofte med at en person får status som mistenkt. Dette er ikke en formell juridisk status, men noen rettigheter følger med statusen.

Den mistenkte får status som siktet når påtalemyndigheten har erklært ham for siktet, tiltale er tatt ut for retten eller tvangsmidler som ransaking, pågripelse, beslag mv er iverksatt. Med status som siktet følger en rekke rettigheter, bla. dokumentinnsyn, rett til å vite hva saken gjelder, rett til forsvarer, rett til å ikke bidra til egen domfellelse mv. Dette er rettigheter politiet har plikt til å informere siktede om.

Spørsmål om tiltale skal avgjøres så fort saken er tilstrekkelig forberedt til dette. Tiltalebeslutning tas kun ut dersom påtalemyndigheten er sikker på siktedes straffeskyld, samt at den har bevis for dette for retten. I motsatt fall skal saken henlegges.

Den siktede i en straffesak har i alle trinn av saken rett på forsvarer dersom han ønsker det, også ved politiets avhør. Siktede/tiltalte kan selv velge hvilken forsvarer som skal oppnevnes. Har siktede/tiltalte ikke forsvarerønsker, og han skal ha forsvarer på det offentliges regning, oppnevnes denne av retts faste forsvarere for den aktuelle domstol.
Det er fullt mulig å bytte forsvarer i et hvert ledd av prosessen, dette inkluderer også utbytte av offentlig forsvarer.

Siktede har krav på forsvarer på det offentliges bekostning i alle typer straffesaker, med unntak av visse promillesaker, inndragningssaker, ikke-vedtatte forelegg og under visse betingelser saker hvor straffen som er aktuell er under seks måneder.

I motsetning til aktor, som representerer påtalemyndigheten i straffesaker, er bistandsadvokatens jobb kun å fremme fornærmede og etterlattes interesse. Disse har rett på bistandsadvokat i straffesaker omhandlende voldtekt, sedelighetsforbrytelse, grov vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse. Videre har den som har foreldreansvar rett til å få oppnevnt bistandsadvokat i saker hvor noen under 18 år er død som følge av en straffbar handling.

Bistandsadvokaten skal ivareta rettighetene til fornærmede og etterlatte, både under etterforskningen og under rettssaken. Bistandsadvokat bistår også i å fremme erstatningskrav mot gjerningsperson, samt å søke voldsoffererstatning.