Barnevernsrett

Barnevernsretten er preget av noen grunnleggende prinsipper som påvirker både tolkningen av loven generelt. Disse må tas i betraktning ved de konkrete skjønnsmessige vurderingene som loven krever. De følgende er de viktigste:

Barnets beste

Som navnet antyder, skal det ved alle vurderinger av en viss viktighet og som angår barn tas hensyn til hva som er det beste for barnet. Hva dette innebærer er ofte et særdeles vanskelig spørsmål. Det kan nevnes at det i utgangspunktet skal vurderes objektivt, men at også subjektive momenter, som for eksempel barnets egen mening, kan ha betydning.

Prinsippets betydning og innhold er gjenstand for intens debatt i juridisk litteratur, og Høyesteretts siste ord om temaet er nok heller ikke sagt. Prinsippet er nå også lovfestet i bvl. § 4-1.

Det biologiske prinsipp

Det biologiske prinsipp innebærer at biologisk tilknytning er et relevant moment ved spørsmålet om omsorgsovertagelse og tvangsadopsjon.

Det mildeste inngreps prinsipp

Ved mulige inngrep av det offentlige mot barnet eller foreldrene bør alltid det minst inngripende tiltaket velges, så lenge dette ivaretar interessene til barnet på minst like god måte som et mer inngripende alternativ.

I barnevernloven finnes det et eget kapittel om saksbehandlingsregler. Som ved andre lover, inneholder det regler om administrativ tvang. Imidlertid er det på dette området strengere regler for det offentlige enn på andre forvaltningsrettslige områder, slik at rettssikkerheten blir ivaretatt.

Loven har også regler om akuttvedtak, jf. for eksempel bvl. § 4-6 om midlertidige vedtak i akuttsituasjoner, hvor saksbehandlingsreglene kan bli lempet for å beskytte barnet. En av de viktigste saksbehandlingsreglene er retten til å klage på vedtak jf. bvl. § 6-5 og bvl. § 7-23, og om rettslig prøving, jf. § 7-24.

Etter bvl. §4-4 skal barnevernet om nødvendig sette i verk hjelpetiltak for barn og barnefamilier.  Formålet med hjelpetiltak er først og fremst å gi familiene en mulighet til å gi barnet gode levekår og utviklingsmuligheter, uten å måtte iverksette mer alvorlige tiltak som tvangsplassering i fosterhjem etter bvl. § 4-12.

For barnefamilier som sliter av ulike grunner kan det derfor være god grunn til å kontakte barnevernet av eget tiltak. Slik kan man forebygge mer alvorlige situasjoner.

Med omsorgsovertakelse menes vedtak om å overta omsorgen for et barn med tvang, med andre ord også mot foreldrenes vilje, jf. bvl. § 4-12. Paragrafen nevner forskjellige grunnlag for et slikt inngripende tiltak.

Eksempler er at det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, jf. bvl. § 4-12 (1) litra a og at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, jf. bvl. § 4-12 (1) litra c.

Etter bvl. § 4-19 (1) har barn og foreldre rett til samvær med hverandre hvis ikke annet er bestemt. Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse skal fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av samværsretten. Det kan også bestemmes at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær. Fylkesnemnda kan også bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er, jf. bvl. § 4-19 (2).