I norske rettssaler synes man tydeligvis det, for voldtektsofre må forvente å bli spurt om tidligere seksuelle erfaringer. Behandlingen av voldtektsofre er en trussel mot likestillingen.
Av: Marie Sølverud og Inger Johanne Flatland Christensen
Artikkelen er hentet fra tb.no
Mange vil påstå at kvinnedagen i Norge har utspilt sin rolle: Andelen kvinner som tar høyere utdanning er stadig større enn andelen menn. Hele 59,7 prosent av alle studenter i høyere utdanning er kvinner.
Kvinner deltar i arbeidsmarkedet på tilsynelatende lik linje med menn og glasstaket som er sagt å hindre kvinner fra å nå toppene i arbeidslivet, hevdes å ikke eksistere lenger. Norske kvinner har flere muligheter enn noen gang, og er friere enn noen gang.
Tilbakelagt kapittel?
Hva gjør man så på kvinnedagen, når majoriteten av oss som bor i ”verdens mest likestilte land” forholder oss til likestillingsutfordringer som et tilbakelagt kapittel?
Jo, man benytter den til å minne oss selv og hverandre på at det fortsatt er hindre å overkomme før vi kan prise oss selv med tittelen verdens mest likestilte land.
Avslørt
2017 ble et avslørende år. Det startet som en kjendisnyhet fra Hollywood da avsløringene rundt Harvey Weinstein dukket opp i mediene. Skuespilleren Alyssa Milano oppfordret deretter alle som hadde blitt utsatt for seksuell trakassering eller overgrep til å skrive #metoo i sosiale medier. Konsekvensene kunne ikke forutsees.
Emneknaggen metoo raste fra land til land, også Norge, og har avslørt et omfang av overgrep og seksuell trakassering som man knapt kan forestille seg. Kampanjen har brakt fram i lyset utallige historier om menn i maktposisjoner, tillitsforhold og kollegiale relasjoner som seksuelt trakasserer kvinner.
I Norge har historiene kommet fra blant annet mediebransjen, politikken, næringslivet, musikkbransjen og filmbransjen. Tilsynelatende få områder av samfunnet er uberørt.
Urovekkende
Særlig problematisk er de mange varslene som har kommet innad i politiske partier – også ungdomsmiljøene. Det er urovekkende at de institusjonene i samfunnet vi bør kunne tillegge størst tillit, preges av ukulturen. Den store utbredelsen viser at dette er en kultur som har fått herje fritt i lang tid.
Man har sett forsøk på bortforklaringer i varslingssaker, der trakassering blir beskrevet som spøkefull og røff kollegial kultur og sjargong. Slike forklaringsforsøk undergraver alvorlighetsgraden av en usunn kultur, som tydeligvis finnes på de fleste samfunnsarenaer.
Seksuell trakassering er uholdbart og bør ikke unnskyldes.
Kvinnedagen er ikke utdatert.
#metoo-kampanjen har avslørt holdninger som krever en respons og opprydning fra enkeltpersoner, hele bransjer og folkevalgte. Historiene har kommet fram i lyset, nå må de lede til debatt om hvordan overgrep og seksuell trakassering kan avverges og forebygges.
Dyster statistikk
Selv om #metoo har satt søkelyset på seksuell trakassering, finnes det mange historier om overgrep som aldri dukker opp i sosiale medier.
Voldsstatistikk forteller oss at det i 2016 var 4.462 kvinnelige ofre som anmeldte seksuallovbrudd. Av disse var rundt 2000 voldtekter eller voldtektsforsøk, noe som tilsvarer ca. seks antatte voldtekter eller voldtektsforsøk av kvinner hver eneste dag. I tillegg må man regne med mørketall.
Henleggelse
Svært mange voldtektssaker ender med henleggelse hos politiet, og dersom saken i det hele tatt går til retten vil omkring 30 prosent ende med frifinnelse, da det kreves tilnærmet 99 prosent sikkerhet før et straffbart forhold ansees bevist.
Samtidig vil vurderingene i en rettssak dreie seg om ofrenes egen troverdighet, og man må regne med å måtte svare på spørsmål om tidligere seksuelle erfaringer, psykisk helse og andre personlige temaer som befinner seg langt på siden av hovedspørsmålet – nettopp hvorvidt en voldtekt har funnet sted eller ikke.
Utfordring for likestillingen
Det er lett å forstå hvorfor mange voldtektssaker aldri ender opp i rettssystemet. At voldtekt er en forbrytelse med såpass lav risiko for gjerningspersonen er urovekkende, og en stor utfordring for likestillingen i Norge.
Kvinnedagen er ikke utdatert.
Vi trenger å minnes på at rettssystemets møte med kvinner som opplever vold og seksuelle overgrep må bli bedre, at ofre for volds- og seksualforbrytelser må møtes med verdighet, og at forholdene må legges til rette slik at ofrene gis en rettferdig og medmenneskelig behandling av slike belastende saker.
2017 ble et avslørende år, kanskje 2018 kan bli et endringsår. Et år hvor vi tar åpenhetskulturen fra #metoo-kampanjen et skritt videre og handler i retning av et samfunn der seksuelle overgrep og trakassering ikke kan skje uten synlighet og konsekvenser.
Kvinnedagen er ikke utdatert.
Artikkelen er hentet fra tb.no