Trygde- og sosialrett

Advokatfirmaet Sølverud AS bistår mange klienter med problemstillinger innenfor trygde- og sosialrett. Ta kontakt for en uforpliktende samtale.

Enhver kan rammes av en krise i livet hvor man har behov for støtte. Det kan være på grunn av indre årsaker som sykdom, depresjon eller alderdom. Og det kan være på grunn av ytre omstendigheter, som arbeidsløshet ved økonomiske kriser og skader som følge av en ulykke. En rekke lover og sosiale ordninger, utgjør sammen et omfattende økonomisk og sosialt sikkerhetsnett, som skal støtte opp i slike situasjoner. Ofte har ordningene som formål å sikre inntekten. Men de kan også bestå av praktisk hjelp til å komme tilbake i arbeid, eller rett og slett av råd og veiledning.

Viktige begreper i trygde- og sosialretten er ordene «rettighet» og «krav». Begrepene brukes ofte om hverandre, men kan også ha forskjellige funksjoner. En viktig sondring må gjøres mellom på den ene siden en «rett» som knyttes til en plikt for det offentlige til å yte. Riktignok om visse vilkår er oppfylt. Og på den andre siden «krav» som baserer seg på konkurrerende goder. Et eksempel på det første er alderspensjon. Oppfyller du vilkårene for alderspensjon i folketrygdloven, så har du et ubetinget krav på den. Det er her ikke noe rom for skjønn fra statens side, og den kan heller ikke unnskylde seg med dårlig økonomi. I den andre kategorien er situasjon som regel den motsatte. Her er det rom for skjønn og behovsprøving. Ytelsen blir her begrenset av de økonomiske ressursene som staten eller kommunen har til rådighet.

Advokatfirmaet Sølverud AS har god erfaring med trygderett, og ha vi har hjulpet mange mennesker å få den støtten de har krav på. Vi kan hjelpe deg med å finne ut om du har krav på støtte. Hvis svaret er ja, kan vi også bidra til å sikre at du faktisk får den hjelpen du har krav på. Vi har for eksempel vunnet frem i en sak om tilleggsytelsen ung ufør, for en klient som var svært syk av ME. Dommen kan leses i anonymisert form her.

Med trygderetten menes ofte, men ikke utelukkende, ordninger som er regulert i folketrydeloven. Viktige ordninger er sykepenger, foreldrepenger, omsorgspenger, overgangsstønad, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, alderspensjon og etterlattepensjon.

Ved pensjonsreformens ikrafttredelse den 1.januar 2011, fikk vi et ytterlige pensjonssystem med komplekse overgangsregler. For de fleste vil pensjonsreglene i folketrygdloven være uoversiktlige og uklare. Advokatfirmaet Sølverud AS kan her bidra til å skape klarhet over hva du kan forvente og hva du har krav på i den siste delen av livet.

Den alminnelige pensjonsalderen for full pensjon er 67 år, jf. ftrl. § 20-2. Med reglene om avtalefestet pensjon (AFP) er det under visse vilkår mulig å pensjonere seg helt eller delvis fra fylte 62år, jf. ftrl. §20-2. Det gjøres oppmerksom på at det kan finnes avvikende pensjonsaldere for særlige yrkesgrupper.  Eksempelvis i forsvaret og politiet.

Er du enslig mor eller far? Er du midlertidig ute av stand til å forsørge deg selv ved eget arbeid? Skyldes dette omsorg for barn eller at du først etter en utdanningstid eller omstillingstid kan få arbeid? I så fall kan det hende at du har krav på overgangsstønad, jf. ftrl. §15-6.

Sykepenger skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for personer som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Det gjelder ulike regler for deg som henholdsvis arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser. Likevel er det opplistet en rekke generelle vilkår for sykepenger i ftrl. §8-2 til §8-14 som er felles for gruppene.

Som hovedregel kreves det legeerklæringen som dokumentasjon for arbeidsuførhet. Likevel finnes det et unntak gjennom retten til å bruke egenmelding for arbeidstakere.

For å ha rett til å benytte egenmelding må en rekke vilkår være er oppfylt, jf. ftrl. § 8-24. Om du har rett til å bruke egenmelding så kan retten likevel kun brukes i tre sammenhengende dager, jf. ftrl. § 8-24 (4). Etter tre dager kan arbeidsgiver kreve legeerklæring, jf. ftrl. § 8-24 (5).

Sykepengene ytes for arbeidstakere som hovedregel med 100 prosent av sykepengegrunnlaget, jf. ftrl. § 8-16.

Ved permanent skade eller sykdom kan man ha krav på uføretrygd, dersom dette står i veien for å kunne arbeide normalt.

Uføretrygd skal sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Et sentralt vilkår er at inntektsevnen er redusert varig med minst 50%, jf. ftrl. § 12-7. Likevel er det nok med 40% for personer som mottar arbeidsavklaringspenger når kravet settes fram.

Uføretrygd omfatter også det som tidligere ble kalt "varig uførepensjon", denne endringen skjedde i 2015. Det innebærer noen endringer, men dette skal ikke i stor grad påvirke de som mottar uføretrygd.

Den sentrale loven i sosialretten er lov om sosiale tjenester i NAV (sosialtjenesteloven). Loven inneholder ordninger som råd og veiledning av NAV, økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad. Et gjennomgående prinsipp i norsk sosialrett er prinsippet om hjelp til selvhjelp. Tanken er at når vi bare får litt hjelp til å begynne med, så klarer vi ofte resten av egen kraft. Dette til beste for mottakeren selv, og for samfunnet.

Bostøtte er en behovsprøvd statlig støtteordning for personer som har lav inntekt og høye boutgifter. Ordningen reguleres av Lov om bustøtte (bustøttelova) og administreres av Husbanken.

Har du levd på sosialhjelp over lang tid eller står i fare for å komme i en slik situasjon? I så fall kan kvalifiseringsprogrammet hjelpe deg å komme tilbake i jobb. For den tiden en person deltar i kvalifiseringsprogram har vedkommende rett til kvalifiseringsstønad, jf. stnavl. §35.

De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad, jf. stnavl. §18. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen, jf. stnavl. § 18 (2).

Få en uforpliktende samtale om deres sak

Dersom du har krav på fri rettshjelp koster ikke advokatbistand eller rettergangen noe. Les mer om fri rettshjelp.

Vi sjekker alltid først om du har krav på fri rettshjelp. Ring oss på 997 90 293 eller send inn ditt telefonnummer nedenfor. Eventuelt kan du bruke vårt kontaktskjema.