Familierett og samlivsbrudd

Hvis det skal avtales særeie eller det skal gis gaver mellom ektefellene som skal være gyldige for en tredjepart, må det brukes en ektepakt. En ektepakt må være skriftlig inngått med to vitner som er til stede samtidig, og vet at det er en ektepakt som inngås. Etter at ektepakten er inngått i rette form, sendes det inn til ekteskapsregisteret for tinglysning.

Ofte oppstår det problemer i et skilsmisseoppgjør eller en separasjon om hva en ektepakt egentlig bestemmer. Mange inngår ektepakt mens forholdet er godt, og partene er venner. Når bruddet først er konstatert, er gjerne forholdene annerledes. Da kan partene være svært uenig om hva som faktisk var ment da ektepakten ble inngått.

Det er spesielle tolkningsregler når en skal vurdere innholdet av en ektepakt. Advokatfirma Sølverud AS har i mange saker bistått med å oppnå riktige og rettferdige delinger.

Som nevnt er utgangspunktet at alle verdier, fratrukket gjeld, skal deles likt som felleseie. Det er likevel et unntak fra dette. Formue som klart kan føres tilbake til midler en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller senere har ervervet gjennom arv eller gave fra andre enn ektefellen, kan holdes utenfor delingen etter ekteskapsloven § 59.

Bevisbyrden for at verdien klart kan føres tilbake ligger hos den som krever skjevdeling. Dette blir oftest et problem der verdien er penger som er eller har vært på en konto, sammenblandet med felleseiemidler.

Mens inngåelse av ekteskap etablerer et gjennomregulert formuesfellesskap mellom partene er altså samboerskap som sådan uregulert. Ved oppløsning av et samboerskap må derfor oppgjøret som hovedregel skje etter eiendomsgrensene. Deling etter eiendomsgrensene betyr at hver samboer beholder sine eiendeler, og sin gjeld. Hovedutfordringen ved skifte etter ugift samliv er derfor ofte å fastslå hvem som er eier av hva.

Ved fastleggingen av hvem som eier hva, er de reelle eierforholdene avgjørende. Det er altså i utgangspunktet ikke avgjørende hvem som har betalt for tingen eller hvem som formelt er registrert som eier. Dersom en eiendel er betalt, anskaffet eller registrert på den ene samboeren må det imidlertid påvises et særskilt stiftelsesgrunnlag for at begge parter skal anses som eier av tingen. Foruten avtale kan slikt stiftelsesgrunnlag være at samboerne har en så sammenfiltret økonomi at det ikke er mulig å fastslå hvem som eier hva.

Dersom den andre parten gjennom et lengre samliv betaler forbruksutgifter og utfører hus- og omsorgsarbeid kan det oppstå spørsmål om det er oppstått sameie i boligen ved såkalt indirekte bidrag. Tankegangen bak indirekte bidrag som grunnlag for sameie, er at innsatsen til den ene samboeren frigjør tid og midler for den andre til å investere, for eksempel i bolig. Dersom det indirekte bidraget er stort nok, og foregår over lang nok tid vil man etter norsk rett anse det som rimelig at partene er blitt sameiere i boligen.

Høyesterett har slått fast at det ved oppløsning av samboerskap kan være rom for vederlagskrav basert på alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper og på rimelighetsbetraktninger (Rt. 1984 s. 497 og Rt. 2000 s. 1089). Dette betyr at en samboer som har tilført den andre en betydelig økonomisk fordel kan ha et vederlagskrav mot den andre, men at det må vurderes konkret om et slikt krav er rimelig. Terskelen for når et vederlagskrav er rimelig synes imidlertid å ligge høyt. I mangel på klare kriterier for rimelighetsvurderingen vil det derfor være forbundet stor risiko ved å gå til søksmål med påstand om vederlag.