Arv er en overføring av eiendeler på grunnlag av slektskap eller testament. Hvordan formuen fordeles, bestemmes av arveloven av 12.05.2015 nr. 27 (al), og av eventuelle testamenter. I Norge er det en pliktdelsarv og en ektefelles minstearv. Formue som overstiger dette kan arvelateren selv avgjøre hvordan skal fordeles ved et testament. Etter den 01.01.2014 er arveavgiften fjernet. Arvereglene er derimot ikke fjernet og setter et rammeverk for hvordan arven skal fordeles.
En ektefelle har rett på en fjerdedel av arven hvis arvelateren har barn, og minst fire ganger grunnbeløpet. NOK 360 272,- i 2015. Hvis arvelateren ikke har eller har hatt barn, har en ektefelle rett på halvparten av arven, og minst seks ganger grunnbeløpet. NOK 540 408,- i 2015. Minstearven er prioritert over pliktdelsarv, og kan i tilfeller der dødsboet er under de angitte grenser medføre at pliktdelsarven faller bort. En arvelater kan ved testament avgrense en ektefelles minstearv, men ikke til lavere enn de angitte minstegrenser.
En samboer som har, har hatt eller venter barn med arvelateren har rett på en minstearv på fire ganger grunnbeløpet. Det samme gjelder hvis samboerskapet har vart i mer enn fem år og arvelater har fastsatt det i testament.
Barna til arvelater har rett på to tredjedeler av formuen, såkalt pliktdelsarv. Dette gjelder opp til NOK 1 000 000,- til hvert av barna.
Hvis en ektefelle eller en samboer dør, kan ofte den gjenlevende sitte i såkalt uskiftet bo. Dette betyr at selve arveutdeling utsettes, og den gjenlevende forvalter både sin formue og arvelaters formue. Dette gjelder normalt frem til den gjenlevende også dør.
Den gjenlevende som ønsker å sitte i uskiftet bo må sende melding om dette til tingretten innen 60 dager etter arvelaters død.
Etter al. § 9 gjelder reglene om uskiftet bo felleseie. Hvis den gjenlevende i tillegg skal ha arvelaters særeie i uskiftet bo, må dette være testamentert fra arvelater.
Hvis arvelater har særkullsbarn, altså barn med noen andre enn nåværende ektefelle/samboer, så kan disse kreve at dødsboet blir skiftet.
For at samboere skal ha rett til å sitte i uskiftet bo, må samboerne ha, ha hatt, eller vente barn med den avdøde. Dette gjelder ikke i utgangspunktet alt felleseie som for ektefeller, men felles bosted, innbo, samt bil og fritidseiendom som tjente til felles bruk for samboerne. Hvis samboeren skal sitte med andre eiendeler enn dette i uskiftet bo, så må det være testamentert fra arvelater.
En arvelater kan ved avgitt testament justere hvordan arven skal fordeles. De ovenfor nevnte reglene om minstearv for ektefeller og pliktdelsarv for barn må følges. Det er bare det overskytende som kan rådes fritt over med testament.
Eksempler på det som kan bestemmes fritt over i testament:
Arvelater er gift og har barn – bestemmer fritt over 1/12 av formuen.
Arvelater er gift uten barn – bestemmer fritt over 1/2 av formuen.
Arvelater er uten samboer/ektefelle og har barn – bestemmer fritt over 1/3 av formuen.
Arvelater er uten samboer/ektefelle og uten barn – bestemmer fritt over hele formuen.
Hvis arvelater har en formue av en viss størrelse kan det ved testament begrenses arv til minstearv for ektefelle og høyeste pliktdelsarv for barna. Eksempelvis for en arvelater med formue på seks millioner som er gift og har to barn. Der kan ektefelles arv begrenses til 360 272,-, og barnas arv til 1 000 000,- til hver. Dermed kan resterende formue på 3 639 728,- rådes fritt over. Hvis det ikke skrives testament tilfaller en fjerdedel til ektefellen og det resterende til barna.
Ektefellen vil som nevnt ofte sitte i uskiftet bo, slik at et arveoppgjør skjer ofte ikke før den gjenlevende dør.
Advokatfirmaet Sølverud AS bistår mange klienter med å forfatte testament. Det vil også i mange arvesaker bli en konflikt mellom arvingene om hvordan et testament skal tolkes.
Ettersom arvelater gjerne ikke har mulighet til å presisere innholdet overfor arvingene, må det ofte gis juridisk bistand for å fastslå dette. Advokatfirma Sølverud AS har tatt mange arvesaker tidligere, å kan bistå med å fastslå testators vilje.
Få en uforpliktende samtale om deres sak
Dersom du har krav på fri rettshjelp koster ikke advokatbistand eller rettergangen noe. Les mer om fri rettshjelp.
Vi sjekker alltid først om du har krav på fri rettshjelp. Ring oss på 997 90 293 eller send inn ditt telefonnummer nedenfor. Eventuelt kan du bruke vårt kontaktskjema.